Hva mindfulness meditasjon ikke er

Før jeg visste hva meditasjon var, tenkte jeg på det som noe fredelig, og at målet var å tømme hodet for tanker. Jeg antar at mange av oss har vært på en yogatime der instruktøren sa: "tøm hodet ditt for tanker" eller at det ble sagt noe sånt som: "bare tillat positive tanker" - dermed opplevde du kanskje å bli litt frustrert fordi disse ordene fikk deg til å tenke enda mer? For meg, i hvert fall, fungerer ikke den tilnærmingen til meditasjon. 

Mindfulness-meditasjon går ut på at alle tanker blir akseptert, og at man ikke setter merkelapp på de, som positive/negative tanker. Dette er en av grunnene til at jeg synes mindfulness er attraktivt. Det handler om å tillate det som dukker opp i øyeblikket. Mindfulness handler ikke om å måtte klare å tømme sinnet, men er en ikke-dømmende tilnærming som handler om å være åpen for hva dukker opp i øyeblikket, i sinnet, kroppen og følelsene, og å kunne romme det med full aksept. 

Meditasjon er ofte ikke lett, ikke engang fredelig mesteparten av tiden, men blir det lettere, og mer fredelig med tiden og med øvelse. 

Mindfulness handler ikke om å tømme sinnet eller bare tillate positive tanker, har du noen gang forsøkt å kun tillate positive tanker? I så fall, fungerte det? Bare det at noen sier: kun tillat positive tanker, den menneskelige reaksjonen kan da være å gjøre opprør automatisk, kanskje ubevisst ha litt motstand? når noen sier til deg; - bare tillat en bestemt form for tanke, da handler det ikke lenger om aksept, for da har sinnet ditt plutselig en jobb med å filtrere tanker, istedenfor friheten til å romme og akseptere det som kommer.

En annen ting jeg synes er attraktivt med mindfulness-meditasjon, er at det er ikke - religiøst, ingen spesifikk visualisering, ingen lyd, bare deg, pusten, sansene og tankene dine. Selvfølgelig kan du visualisere og ha med lyd, jeg guider noen ganger i visualisering og mantra/lyd i meditasjonene jeg deler, avhengig av situasjonen, men det er ingen faste regler, du er fri, og det er det som dro meg til mindfulness meditasjon - frihet, aksept, ikke dømmende tilnærming, og at det er en enkel og uhøytidelig form for meditasjon som passer alle, samme hvilken kultur, status, kjønn og alder.    

Det å fortelle folk hva eller hvordan de skal tenke, kan lett ta dem bort fra øyeblikket, i mindfulness vil man prøve å unngå ting som tar en bort fra "øyeblikket, man er heller vitne til det som foregår i sinnet. 

Man kan praktisere mindfulness på forskjellige måter, man kan sitte stille, man kan gå sakte, eller bevege seg gjennom feks yoga, qi gong, eller dans, der fokuset, i tillegg til bevegelsen, er oppmerksomt nærvær, med pusten, følelsene, sensasjonene, det blir da som en "moving meditation" :)    

Veien blir til mens du går ... 

"Målet" er prosessen det er å blir kjent med seg selv gjennom oppmerksomt nærvær og ikke dømmende aksept ...